Sucre og Hogar Shalom es mi casa

Er en stund siden jeg har laget et innlegg, men det har rett og slett vaert litt travelt =)
Kom oss fra La Paz saann som vi hadde planlagt, og hoeydesyken forsvant naar jeg kom til vakre Sucre!
Etter litt surr og misforstaaelser moette vi Ana og Norma paa busstasjonen. Saa kjoerte vi ut til barnehjemmet. Her bor vi i huset til Ana, og har det som plommen i egget. I foelge Ana er det naa vaert hus og at vi maa foele oss som hjemme. Med egen noekkel og fri tilgang til kontor med internett, stue og kjoekken foeles det virkelig ogsaa som om "mi casa es tu casa"!

Det er fantastisk aa vaere her igjen!
Naar jeg satt paa bussen og vi naermet oss Sucre kjente jeg at jeg ble mer og mer nervoes. Men det var det visst ingen grunn til. Det tok 5 minutter foer vi fant tonen med Norma og Ana.
Etter litt frokost i huset til Ana, tok vi en rundtur i alle husene her. Og heller ikke der var det noedvendig aa vaere nervoes. Vi blir saa godt tatt i mot! Alle vil klemme, leke og vise oss alt det nye som er skjedd. De hadde akkurat fatt nye gardiener, som er betalt med pengene fra alle dere som stoetter fra Norge, og de var saa utrolig stolte! Var saa kjekt aa se.
Paa kvelden var det velkomstfest med dans og sang.

Dagen etter ville Ana lage plan for hele oppholdet vaert, og det har vi virkelig!
De fleste dager skjer det minst to ting=)

Mandag var vi en tur inn til Sucre sentrum, og det er saa fint her!
Vi var saa klart aa spiste paa vaar faste kinaplass, og var innom alle de faste butikkene.
Om kvelden lagde vi lapper/panqueques og spillte ligretto med de eldste ungene her hos Ana.

I gaar var vi paa kino med 33 unger fra 9 til 12 aar, de fleste av de hadde aldri vaert paa kino foer. Vi er veldig heldige som faar vaere med de paa slike dager.
Etterpaa var vi pa plazaen og lekte og matet duene, selv om det ikke hoeres saa spesielt ut er det veldig sjelden de er utenfor barnehjemmet eller skolen. Saa det var 33 gale unger som sprang rundt og hylte paa plazaen =)

Paa kvelden var vi en liten kjoeretur rundt i Sucre med Ana, Daniel og Edemar.

I dag skal vi ta med oss noen litt eldre jenter inn til sentrum for aa spise is og gaa paa museum.
Med hjelp av vaare kjaere familier og gave fra Meike og Torbjoern har vi mulighet til aa ta med ungene paa ulike ting, som de aldri eller veldig sjelden kan gjoere. Vi skal ut og spise, ha fest, dra paa fotballkamp og sikkert noe mer. De har vinterferie naa saa det er ogsaa en hjelp til foreldrene at vi tar med barna paa ulike aktiviteter.

Det skjer altsaa noe hver dag =)
Det er utrolig rart aa vaere her igjen. Er saa lenge siden, men saa er en her plutselig igjen, og det foeles som i gaar. Som naar vi bankte paa doera til Eberti, og vi stod der og prata i 30 min som om det var noen dager siden sist.

Folk her er fantastiske og det er ingen tvil og at Sucre er mitt andre hjem. Mitt hjerte banker for Bolivia =)
Jeg visste det egentlig, men det er godt aa se at denne plassen fremdeles betyr det samme for meg, og at det alltid vil gjoere det. Jeg tror at om jeg kommer her naar jeg er 80 aar vil det fremdeles vare noen har som tar i mot meg med varme klemmer. Heldige meg!!!!

Kort sagt: Det er saa godt aa vaere hjemme igjen!
Naa skal eg spise frokos og gaa ut aa spille fotball i sola=)