Kort og godt for det er kamp om maskinene paa dette hotellet.
Bussturen fraa La Paz til Lima som i teorien skulle vaere bus-cama og ta 26 timer, skulle vise seg og vaere en lite sjarmerende kystbuss uten aircondotion og ta 31 timer. Saa det gikk fra aa vaere tropehete til iskladt til null komma niks og saa tilbake til tropehete. Marte sin kommentar en gang paa morgenkvisten oppsummerer det hele: "Vi overlevde natta!"
Stemningen blir ikke bedre av at de to filmene som visses begge blir oedelagt naar det er rundt 20min igjen av filmene, og en av pasasjerene finner ut at de vil sette paa sin egen medbrakte dvd som er en dokumentar om den nylig avdoede Princesa Folklorica med an alle tiders god lydkvalitet. Det tok seg litt opp en liten periode naar stramme vikinger fra Norgeog Antonio Banderas dukket opp paa skjermen. Naar en har sittet i en buss i naermere 26 timer begynner det aa bli litt lite O2 igjen, og alle oppfoerer seg litt rart. Naar da bussjofoeren bestemmer seg for aa slippe inn en dame som selger vin og snacks begynner det hele og minne mer om en episode fra Hotell i Saerklasse!
Det var absolutt en opplevelse utenom det vanlige, og definitivt ikke noe som frister til gjentakelse....
Men som sagt overlevde vi og vi er naa i shoppingmekka i Lima og har det som plommen i egget.
Lykken ble fulkommen etter en iskald cusqueña, falafel og humus.
I morgen skal vi flotte oss paa "SPA" som de ekle gringasene vi er.
Ooooooo leba libet!
Over og ut, Kari og Knut og pass deg Norge for her kommer jeg!
søndag 12. juli 2009
onsdag 8. juli 2009
Hjemreise
Naa er vi tilbake i La Paz og er ferdig med foerste etappe paa hjemreisen.
De siste dagene paa Shalom har vaert travle og fulle av aktiviteter. Vi har vaert paa pysjfest, vaert paa fotballkamp, reist til Taraboco, laget norsk cena, vaert med paa mathandling til barnehjemmet paa enorme og ubeskrivelige Mercado Campesino, og vi har hatt avskjedsfest paa Shalom.
Det er rart aa reise fra Shalom, men gleder meg ogsaa til aa komme hjem til sommer i Norge.
Vi har hatt to/tre fantastiske uker paa Shalom, og det er saa godt aa vite at jeg alltid er velkommen dit. Det blir litt lettere aa reise naar en vet at en kan komme tilbake naar som helst, og bli tatt imot med aapne armer. For meg er det vanskelig aa forstaa at det finnes et sted saa langt borte hjemmefra som kan foeles saa naert som Shalom og Sucre gjoer for meg og Marte. Det er ikke saa ofte en treffer mennesker som en setter saa stor pris paa og som en kommer saa godt overens med, og i Sucre er det av en eller annen merkelig grunn en hel familie!! Det er saa rart, og saa veldig veldig fint!
Planen er aa reise videre til Peru i morgen, men hele Peru er visst i streik saa det kan bli spennende....!
Samtale i skranken paa hotellet:
-Vi vil kjoepe bussbilletter til Lima i morgen.
-Det gaar ikke, Peru er stengt.
-Peru er stengt, hva skal det bety?
-De er i streik.
-Hvem er i streik?
-Peru...
Naa maa jeg avslutte for en sur dame staar i koe.
Vi sees snart!
De siste dagene paa Shalom har vaert travle og fulle av aktiviteter. Vi har vaert paa pysjfest, vaert paa fotballkamp, reist til Taraboco, laget norsk cena, vaert med paa mathandling til barnehjemmet paa enorme og ubeskrivelige Mercado Campesino, og vi har hatt avskjedsfest paa Shalom.
Det er rart aa reise fra Shalom, men gleder meg ogsaa til aa komme hjem til sommer i Norge.
Vi har hatt to/tre fantastiske uker paa Shalom, og det er saa godt aa vite at jeg alltid er velkommen dit. Det blir litt lettere aa reise naar en vet at en kan komme tilbake naar som helst, og bli tatt imot med aapne armer. For meg er det vanskelig aa forstaa at det finnes et sted saa langt borte hjemmefra som kan foeles saa naert som Shalom og Sucre gjoer for meg og Marte. Det er ikke saa ofte en treffer mennesker som en setter saa stor pris paa og som en kommer saa godt overens med, og i Sucre er det av en eller annen merkelig grunn en hel familie!! Det er saa rart, og saa veldig veldig fint!
Planen er aa reise videre til Peru i morgen, men hele Peru er visst i streik saa det kan bli spennende....!
Samtale i skranken paa hotellet:
-Vi vil kjoepe bussbilletter til Lima i morgen.
-Det gaar ikke, Peru er stengt.
-Peru er stengt, hva skal det bety?
-De er i streik.
-Hvem er i streik?
-Peru...
Naa maa jeg avslutte for en sur dame staar i koe.
Vi sees snart!
søndag 28. juni 2009
Stemme for de stemmeloese?
Hva har skjedd siden sist?
Jo, jeg har rett og slett mistet stemmen. Noe som hadde vaert greit hvis formen ellers hadde vaert bra, men jeg er rett og slett blitt sjuk (igjen...)
Men fikk en antibiotikasproeyte i gaar og skal faa en ny i dag, i tillegg til noen mystiske og rosa piller som jeg skal ta morgen og kveld. Saa naa haaper jeg at jeg snart blir frisk nok til aa kunne forlate Ana sitt hus om ikke saa altfor lenge!
Paa torsdag skulle vi egentlig paa Dino Truck med barna fra Shalom 2, men siden man er i Bolivia maa en instille seg paa at ting ikke alltid blir som en har tenkt. Vi ventet paa plazaen i en og en halv time, men de kom aldri. Til slutt moette vi de inne i sentrum, men da var klokka blitt saa mye, at vi bare maatte dra hjem til de for aa spise lunsj. Frustrerende for oss, men mest irriterende at barna ikke fikk dratt ut til dinosaurparken som vi hadde tenkt.
Paa Shalom 2 er alle barna ganske smaa, og vi kjenner ingen av de siden de bare har vaert der i et halvt aar. Plutselig blir vi alene med de, og det var totalt kaos. Ingen av oss visste hva de fikk lov til og ikke fikk lov til og jeg klarte heller aldri helt aa laere meg hva de het. Ana skulle egentlig komme aa hente oss klokken 3, men ingen Ana kommer. Klokka 5 er vi helt utslitt og sier til Mirta (storesoesteren som vi kjenner litt fra foer) at vi maa gaa for vi kan ikke ta bussen saa sent hjem. I det vi gaar opp bakken for aa ta bussen kommer Ana kjoerende=)
Men det er egentlig det de sier her, naar noen sier at du skal komme klokka 3 skal du alltid plusse paa to timer!!
Men den dagen tok visst knekken paa Marte sin droem om aa gifte seg med en pastor og bli mor til 10 barn paa Shalom =)
Dagen etter tok vi med oss en gjeng med gutter paa rundt 13/14 aar for aa spise lunsj paa det nye kjoepesenteret i byen. Det er visst veldig stor stas her for den har rulletrapp og det er Sucres foerste rulletrapp. Tror Bernadino gikk opp og ned 10 ganger!
Etterpaa gikk vi til en park som de i starten mente at de var for gamle til aa gaa i, men etterpaa var det vanskelig aa faa de med seg hjem igjen=)
Det var etter det jeg ble sjuk, saa Marte maatte ta seg av skillingsbollebaking, men hun hadde visst faatt masse god hjelp. Jeg holdt meg inne i huset til Ana og lagde 80 godteposer med drikke, ballonger, sjokolade, slikkepinn og kjeks.
Loerdag morgen var det fest, og det hadde visst gaatt velding fint, og bollene var en suksess!
Men, tror Marte var litt utslitt etterpaa....
Jeg hoerte bare hylene fra El Comedor inn til soverommet mitt, saa kan tenke meg det var litt mye action der nede.
Neste uke skal vi finne paa noe med de minste og paa fotballkamp med de eldste guttene og jentene. Til helga skal vi vaere med aa gjoere storinnkjoep til barneheimen. Gleder meg til aa se hvordan det blir gjort.
Kos dere i solen, hoerer rykter om at det er straalende vaer der hjemme.
Spar litt til meg!
Jo, jeg har rett og slett mistet stemmen. Noe som hadde vaert greit hvis formen ellers hadde vaert bra, men jeg er rett og slett blitt sjuk (igjen...)
Men fikk en antibiotikasproeyte i gaar og skal faa en ny i dag, i tillegg til noen mystiske og rosa piller som jeg skal ta morgen og kveld. Saa naa haaper jeg at jeg snart blir frisk nok til aa kunne forlate Ana sitt hus om ikke saa altfor lenge!
Paa torsdag skulle vi egentlig paa Dino Truck med barna fra Shalom 2, men siden man er i Bolivia maa en instille seg paa at ting ikke alltid blir som en har tenkt. Vi ventet paa plazaen i en og en halv time, men de kom aldri. Til slutt moette vi de inne i sentrum, men da var klokka blitt saa mye, at vi bare maatte dra hjem til de for aa spise lunsj. Frustrerende for oss, men mest irriterende at barna ikke fikk dratt ut til dinosaurparken som vi hadde tenkt.
Paa Shalom 2 er alle barna ganske smaa, og vi kjenner ingen av de siden de bare har vaert der i et halvt aar. Plutselig blir vi alene med de, og det var totalt kaos. Ingen av oss visste hva de fikk lov til og ikke fikk lov til og jeg klarte heller aldri helt aa laere meg hva de het. Ana skulle egentlig komme aa hente oss klokken 3, men ingen Ana kommer. Klokka 5 er vi helt utslitt og sier til Mirta (storesoesteren som vi kjenner litt fra foer) at vi maa gaa for vi kan ikke ta bussen saa sent hjem. I det vi gaar opp bakken for aa ta bussen kommer Ana kjoerende=)
Men det er egentlig det de sier her, naar noen sier at du skal komme klokka 3 skal du alltid plusse paa to timer!!
Men den dagen tok visst knekken paa Marte sin droem om aa gifte seg med en pastor og bli mor til 10 barn paa Shalom =)
Dagen etter tok vi med oss en gjeng med gutter paa rundt 13/14 aar for aa spise lunsj paa det nye kjoepesenteret i byen. Det er visst veldig stor stas her for den har rulletrapp og det er Sucres foerste rulletrapp. Tror Bernadino gikk opp og ned 10 ganger!
Etterpaa gikk vi til en park som de i starten mente at de var for gamle til aa gaa i, men etterpaa var det vanskelig aa faa de med seg hjem igjen=)
Det var etter det jeg ble sjuk, saa Marte maatte ta seg av skillingsbollebaking, men hun hadde visst faatt masse god hjelp. Jeg holdt meg inne i huset til Ana og lagde 80 godteposer med drikke, ballonger, sjokolade, slikkepinn og kjeks.
Loerdag morgen var det fest, og det hadde visst gaatt velding fint, og bollene var en suksess!
Men, tror Marte var litt utslitt etterpaa....
Jeg hoerte bare hylene fra El Comedor inn til soverommet mitt, saa kan tenke meg det var litt mye action der nede.
Neste uke skal vi finne paa noe med de minste og paa fotballkamp med de eldste guttene og jentene. Til helga skal vi vaere med aa gjoere storinnkjoep til barneheimen. Gleder meg til aa se hvordan det blir gjort.
Kos dere i solen, hoerer rykter om at det er straalende vaer der hjemme.
Spar litt til meg!
onsdag 24. juni 2009
Sucre og Hogar Shalom es mi casa
Er en stund siden jeg har laget et innlegg, men det har rett og slett vaert litt travelt =)
Kom oss fra La Paz saann som vi hadde planlagt, og hoeydesyken forsvant naar jeg kom til vakre Sucre!
Etter litt surr og misforstaaelser moette vi Ana og Norma paa busstasjonen. Saa kjoerte vi ut til barnehjemmet. Her bor vi i huset til Ana, og har det som plommen i egget. I foelge Ana er det naa vaert hus og at vi maa foele oss som hjemme. Med egen noekkel og fri tilgang til kontor med internett, stue og kjoekken foeles det virkelig ogsaa som om "mi casa es tu casa"!
Det er fantastisk aa vaere her igjen!
Naar jeg satt paa bussen og vi naermet oss Sucre kjente jeg at jeg ble mer og mer nervoes. Men det var det visst ingen grunn til. Det tok 5 minutter foer vi fant tonen med Norma og Ana.
Etter litt frokost i huset til Ana, tok vi en rundtur i alle husene her. Og heller ikke der var det noedvendig aa vaere nervoes. Vi blir saa godt tatt i mot! Alle vil klemme, leke og vise oss alt det nye som er skjedd. De hadde akkurat fatt nye gardiener, som er betalt med pengene fra alle dere som stoetter fra Norge, og de var saa utrolig stolte! Var saa kjekt aa se.
Paa kvelden var det velkomstfest med dans og sang.
Dagen etter ville Ana lage plan for hele oppholdet vaert, og det har vi virkelig!
De fleste dager skjer det minst to ting=)
Mandag var vi en tur inn til Sucre sentrum, og det er saa fint her!
Vi var saa klart aa spiste paa vaar faste kinaplass, og var innom alle de faste butikkene.
Om kvelden lagde vi lapper/panqueques og spillte ligretto med de eldste ungene her hos Ana.
I gaar var vi paa kino med 33 unger fra 9 til 12 aar, de fleste av de hadde aldri vaert paa kino foer. Vi er veldig heldige som faar vaere med de paa slike dager.
Etterpaa var vi pa plazaen og lekte og matet duene, selv om det ikke hoeres saa spesielt ut er det veldig sjelden de er utenfor barnehjemmet eller skolen. Saa det var 33 gale unger som sprang rundt og hylte paa plazaen =)
Paa kvelden var vi en liten kjoeretur rundt i Sucre med Ana, Daniel og Edemar.
I dag skal vi ta med oss noen litt eldre jenter inn til sentrum for aa spise is og gaa paa museum.
Med hjelp av vaare kjaere familier og gave fra Meike og Torbjoern har vi mulighet til aa ta med ungene paa ulike ting, som de aldri eller veldig sjelden kan gjoere. Vi skal ut og spise, ha fest, dra paa fotballkamp og sikkert noe mer. De har vinterferie naa saa det er ogsaa en hjelp til foreldrene at vi tar med barna paa ulike aktiviteter.
Det skjer altsaa noe hver dag =)
Det er utrolig rart aa vaere her igjen. Er saa lenge siden, men saa er en her plutselig igjen, og det foeles som i gaar. Som naar vi bankte paa doera til Eberti, og vi stod der og prata i 30 min som om det var noen dager siden sist.
Folk her er fantastiske og det er ingen tvil og at Sucre er mitt andre hjem. Mitt hjerte banker for Bolivia =)
Jeg visste det egentlig, men det er godt aa se at denne plassen fremdeles betyr det samme for meg, og at det alltid vil gjoere det. Jeg tror at om jeg kommer her naar jeg er 80 aar vil det fremdeles vare noen har som tar i mot meg med varme klemmer. Heldige meg!!!!
Kort sagt: Det er saa godt aa vaere hjemme igjen!
Naa skal eg spise frokos og gaa ut aa spille fotball i sola=)
Kom oss fra La Paz saann som vi hadde planlagt, og hoeydesyken forsvant naar jeg kom til vakre Sucre!
Etter litt surr og misforstaaelser moette vi Ana og Norma paa busstasjonen. Saa kjoerte vi ut til barnehjemmet. Her bor vi i huset til Ana, og har det som plommen i egget. I foelge Ana er det naa vaert hus og at vi maa foele oss som hjemme. Med egen noekkel og fri tilgang til kontor med internett, stue og kjoekken foeles det virkelig ogsaa som om "mi casa es tu casa"!
Det er fantastisk aa vaere her igjen!
Naar jeg satt paa bussen og vi naermet oss Sucre kjente jeg at jeg ble mer og mer nervoes. Men det var det visst ingen grunn til. Det tok 5 minutter foer vi fant tonen med Norma og Ana.
Etter litt frokost i huset til Ana, tok vi en rundtur i alle husene her. Og heller ikke der var det noedvendig aa vaere nervoes. Vi blir saa godt tatt i mot! Alle vil klemme, leke og vise oss alt det nye som er skjedd. De hadde akkurat fatt nye gardiener, som er betalt med pengene fra alle dere som stoetter fra Norge, og de var saa utrolig stolte! Var saa kjekt aa se.
Paa kvelden var det velkomstfest med dans og sang.
Dagen etter ville Ana lage plan for hele oppholdet vaert, og det har vi virkelig!
De fleste dager skjer det minst to ting=)
Mandag var vi en tur inn til Sucre sentrum, og det er saa fint her!
Vi var saa klart aa spiste paa vaar faste kinaplass, og var innom alle de faste butikkene.
Om kvelden lagde vi lapper/panqueques og spillte ligretto med de eldste ungene her hos Ana.
I gaar var vi paa kino med 33 unger fra 9 til 12 aar, de fleste av de hadde aldri vaert paa kino foer. Vi er veldig heldige som faar vaere med de paa slike dager.
Etterpaa var vi pa plazaen og lekte og matet duene, selv om det ikke hoeres saa spesielt ut er det veldig sjelden de er utenfor barnehjemmet eller skolen. Saa det var 33 gale unger som sprang rundt og hylte paa plazaen =)
Paa kvelden var vi en liten kjoeretur rundt i Sucre med Ana, Daniel og Edemar.
I dag skal vi ta med oss noen litt eldre jenter inn til sentrum for aa spise is og gaa paa museum.
Med hjelp av vaare kjaere familier og gave fra Meike og Torbjoern har vi mulighet til aa ta med ungene paa ulike ting, som de aldri eller veldig sjelden kan gjoere. Vi skal ut og spise, ha fest, dra paa fotballkamp og sikkert noe mer. De har vinterferie naa saa det er ogsaa en hjelp til foreldrene at vi tar med barna paa ulike aktiviteter.
Det skjer altsaa noe hver dag =)
Det er utrolig rart aa vaere her igjen. Er saa lenge siden, men saa er en her plutselig igjen, og det foeles som i gaar. Som naar vi bankte paa doera til Eberti, og vi stod der og prata i 30 min som om det var noen dager siden sist.
Folk her er fantastiske og det er ingen tvil og at Sucre er mitt andre hjem. Mitt hjerte banker for Bolivia =)
Jeg visste det egentlig, men det er godt aa se at denne plassen fremdeles betyr det samme for meg, og at det alltid vil gjoere det. Jeg tror at om jeg kommer her naar jeg er 80 aar vil det fremdeles vare noen har som tar i mot meg med varme klemmer. Heldige meg!!!!
Kort sagt: Det er saa godt aa vaere hjemme igjen!
Naa skal eg spise frokos og gaa ut aa spille fotball i sola=)
fredag 19. juni 2009
Hoeydesyke og hjemlengsel
Tirsdag dro jeg og Wanda (eller Marte om du vil) ut til Isla del Sol (en oey paa Titicacasjoen). Det skulle vise seg aa vaere litt av en tur! Vi ble satt i land paa nordsida og fikk en veldig stressa guide som fortalte oss litt om noen ruiner, for saa aa skulle gaa helt til soersida for aa bli henta der. Aa gaa 4 timer i 4000meters hoeyde er ingen god foelelse! Hjertet slo saa fort og pulsen var saa hoey at jeg var sikker paa at jeg foer eller siden kom til aa kollapse. Det ble heldigvis litt lettere etterhvert , men oppoverbakkene var grusomme og de var det en del av. Det blir ikke bedre av at du ikke aner hvor langt du har igjen og at du vet at om du ikke er paa den andre siden til klokka er 3 saa reiser de i fra deg! Men, vi rakk det og vi klarte det=) Det foeles veldig bra, men tror det ble for mye aktivitet paa saa stor hoeyde og tror det er det som naa har gitt meg hoeydesyke.
Kom til La Paz onsdag ettermiddag og har blitt gradvis daarligere siden det. Egentlig litt rart siden vi har bodd hoeyere enn dette. Men foeler meg hvertfall litt bedre i dag og er feberfri. Saa vi satser paa at bussturen til Sucre gaar greit, selv om ingen av oss gleder oss saa veldig til det.
Haaper vi faar sett litt av La Paz paa vei tilbake, til naa kan jeg hvertfall konstantere at de har veldig daarlig smak naar det gjelder tapet. Det er omtrent det eneste jeg har sett av La Paz =)
I morgen tidlig er vi endelig fremme i Sucre og kjenne at jeg baade gleder og gruer meg til det.
Skal uansett bli bra aa komme litt ned fra hoeyden.
Kos og pos fra AnaBanane som foeler seg litt stakkarslig!
Kom til La Paz onsdag ettermiddag og har blitt gradvis daarligere siden det. Egentlig litt rart siden vi har bodd hoeyere enn dette. Men foeler meg hvertfall litt bedre i dag og er feberfri. Saa vi satser paa at bussturen til Sucre gaar greit, selv om ingen av oss gleder oss saa veldig til det.
Haaper vi faar sett litt av La Paz paa vei tilbake, til naa kan jeg hvertfall konstantere at de har veldig daarlig smak naar det gjelder tapet. Det er omtrent det eneste jeg har sett av La Paz =)
I morgen tidlig er vi endelig fremme i Sucre og kjenne at jeg baade gleder og gruer meg til det.
Skal uansett bli bra aa komme litt ned fra hoeyden.
Kos og pos fra AnaBanane som foeler seg litt stakkarslig!
mandag 15. juni 2009
Copacabana
Nei, ikke stranden for bodybildere og vollyballspillere i Brasil, men en nydelig liten by i BOLIVIA! rett ved Titicacasjoen. Her er nydelig, og veldig stille og rolig. Men ogsaa veldig kaldt! Vi er hoeyt oppe naa, saa vi kjenner vinteren godt. Men om dagen er det hvertfall sol som varmer godt, men nettene er kalde.
Siden sist har vi hilst paa kondorene! De floey rett over hodene paa oss, og de var bare store og fine, ikke ekle og skummle!
Vi hadde en veldig fin tur, selv om natten i Chivay (en liten landsby naer Colca Canyon) var mildt sagt ISKALD!
Og selv om jeg paa et tidspunkt ble dratt opp paa dansegulvet for aa delta paa en tradisjonell peruiansk dans. Det var heller ingen vanlig dans. Jeg laa paa gulvet med et eple i munnen, mens jeg ble pisket paa laara!? Etterpaa skulle denne lille peruianske mannen saa loefte meg opp over ryggen. Men, jeg er jo en kjempe her nede saa det var saa vidt det gikk. Marte var visst redd for at han skulle skade seg, og at det rett og slett "saag heilt sjukt ut!" fordi bena mine nesten hadde sett like lange ut som hele kroppen hans, der jeg laa slengt over ryggen hans.
Jaja, saann kan skje i Peru, og det gjorde ikke akkurat underverker for en posteksamensspiseheletidenselvtillitt...=)
I gaar var vi i Puno, rett og slett en veldig lite fin by. Vi bodde paa et enda styggere hotell og var vel egentlig ganske saa glad for aa komme oss derifra. Men, vi fikk en liten tur ut paa Titicacasjoen om kvelden og det var veldig fint. Var paa to flytende oeyer og fikk se hvordan de bygges og hvordan de lever der. Var veldig kjekt!
I morgen skal vi ut paa Titicacasjoen igjen, men denne gang paa boliviansk side. Vi gleder oss til det=)
Vi drar til La Paz paa onsadag, og satser paa aa sette oss paa en buss til Sucre derfra paa fredag.
Naa maa jeg ut i sola, for her er det kaldt!
Haaper dere koser dere i sommervarme!
Siden sist har vi hilst paa kondorene! De floey rett over hodene paa oss, og de var bare store og fine, ikke ekle og skummle!
Vi hadde en veldig fin tur, selv om natten i Chivay (en liten landsby naer Colca Canyon) var mildt sagt ISKALD!
Og selv om jeg paa et tidspunkt ble dratt opp paa dansegulvet for aa delta paa en tradisjonell peruiansk dans. Det var heller ingen vanlig dans. Jeg laa paa gulvet med et eple i munnen, mens jeg ble pisket paa laara!? Etterpaa skulle denne lille peruianske mannen saa loefte meg opp over ryggen. Men, jeg er jo en kjempe her nede saa det var saa vidt det gikk. Marte var visst redd for at han skulle skade seg, og at det rett og slett "saag heilt sjukt ut!" fordi bena mine nesten hadde sett like lange ut som hele kroppen hans, der jeg laa slengt over ryggen hans.
Jaja, saann kan skje i Peru, og det gjorde ikke akkurat underverker for en posteksamensspiseheletidenselvtillitt...=)
I gaar var vi i Puno, rett og slett en veldig lite fin by. Vi bodde paa et enda styggere hotell og var vel egentlig ganske saa glad for aa komme oss derifra. Men, vi fikk en liten tur ut paa Titicacasjoen om kvelden og det var veldig fint. Var paa to flytende oeyer og fikk se hvordan de bygges og hvordan de lever der. Var veldig kjekt!
I morgen skal vi ut paa Titicacasjoen igjen, men denne gang paa boliviansk side. Vi gleder oss til det=)
Vi drar til La Paz paa onsadag, og satser paa aa sette oss paa en buss til Sucre derfra paa fredag.
Naa maa jeg ut i sola, for her er det kaldt!
Haaper dere koser dere i sommervarme!
torsdag 11. juni 2009
Blogge, jeg?!
Siden en ikke skriver mail lenger, viser de seg at jeg nesten ikke har mailadresser til noen, saa da faar vi proeve oss paa en blogg! Med mine tekniske evner, og et tasatur som tydeligvis bare vil skrive med noen bokstaver kan dette bli spennnde =)
Etter mye, MYE reising er vi endelig i Arequipa i Peru.
Turen her har vaert laaaaang. Vi startet fra Haugesund sondags morgen og kom til London en gang paa ettermiddagen. Heldigvis hadde baade Ida og Anne Lise tid til aa moete oss der. Veldig stas! Med mat i magen fra Travelers Tavern (tihi, var det virkelig det det het?!), og utstyrt med blad og snacks gjorde vi oss klare for en natt paa Heathrow. Det er ikke aa anbefale!
Men, det gaar helt greit og vi kom oss hvertfall paa flyet til Newark/New Yok. Hadde store planer om aa ta igjen litt soevn her, men med egen skjerm og 250 filmer aa velge mellom ble det visst ikke saa mye av det=) Missunner Martes gode sovehjerte=)
Hadde mine tvil, men vi rakk faktisk flyet videre til Lima uten problem.
Var fremme i Lima mandag kveld og kjoerte rett ut til hotellet. Var et supert hotell med veldig hjelpsomme folk, som gjorde alt saa mye enklere. Ingenting er som en gul velkomstdrink med peruiansk sprit etter to doegns reise =)
Etter litt doetid i Lima (vi skal henge her paa vei tilbake.. ) satte vi oss paa en "luksusbuss" til Arequipa. Etter 15 timer er en ganske lei buss, selv med fantastiske sovestoler=). Aa gaa paa do i en buss som kjoerer paa oppsprukkne asfaltveier i Peru er ingen god opplevelse....
Men, naar en kommer til Arequipa, og en tar inn paa verdens fineste hotell er det saa absolutt verdt det!
Her ER saa fint! Alle maa en eller annen gang dra til Arequipa og bo paa Hotel Melgar. Aldri noen sinne har jeg bodd paa en saa fin plass. Naar jeg stod opp i dag var jeg sikker paa at jeg var Frida Kalo. Vi bor i et hus fra 1700-tallet, som er malt i hvitt, roedt og blaatt. Alle rom er unike og umulige aa beskrive. *sukk*
Ellers har pensjonistene det fint paa tur.
I morgen drar vi paa en todagers tur til en canyon som ligger lik ved, for aa se paa condorer og bade i varme kilder. (Haaper virklig de kondorene har tenkt aa fly langt vekke fra meg...)
Satser paa aa komme oss til Copacabana i Bolivia (ved Lago Titicaca) paa soendag, men her er det pluteslig blitt demonstrasjoner og opptoeyer, det er helligdager, og stemningen mellom Peru og Bolivia er visst heller ikke helt som den skal saa deet blir spennende aa se.
Har det veldig fint her i Peru, men gleder meg til grensekryssingen er overstaatt, og til aa endelig vaere paa boliviansk jord!
Etter mye, MYE reising er vi endelig i Arequipa i Peru.
Turen her har vaert laaaaang. Vi startet fra Haugesund sondags morgen og kom til London en gang paa ettermiddagen. Heldigvis hadde baade Ida og Anne Lise tid til aa moete oss der. Veldig stas! Med mat i magen fra Travelers Tavern (tihi, var det virkelig det det het?!), og utstyrt med blad og snacks gjorde vi oss klare for en natt paa Heathrow. Det er ikke aa anbefale!
Men, det gaar helt greit og vi kom oss hvertfall paa flyet til Newark/New Yok. Hadde store planer om aa ta igjen litt soevn her, men med egen skjerm og 250 filmer aa velge mellom ble det visst ikke saa mye av det=) Missunner Martes gode sovehjerte=)
Hadde mine tvil, men vi rakk faktisk flyet videre til Lima uten problem.
Var fremme i Lima mandag kveld og kjoerte rett ut til hotellet. Var et supert hotell med veldig hjelpsomme folk, som gjorde alt saa mye enklere. Ingenting er som en gul velkomstdrink med peruiansk sprit etter to doegns reise =)
Etter litt doetid i Lima (vi skal henge her paa vei tilbake.. ) satte vi oss paa en "luksusbuss" til Arequipa. Etter 15 timer er en ganske lei buss, selv med fantastiske sovestoler=). Aa gaa paa do i en buss som kjoerer paa oppsprukkne asfaltveier i Peru er ingen god opplevelse....
Men, naar en kommer til Arequipa, og en tar inn paa verdens fineste hotell er det saa absolutt verdt det!
Her ER saa fint! Alle maa en eller annen gang dra til Arequipa og bo paa Hotel Melgar. Aldri noen sinne har jeg bodd paa en saa fin plass. Naar jeg stod opp i dag var jeg sikker paa at jeg var Frida Kalo. Vi bor i et hus fra 1700-tallet, som er malt i hvitt, roedt og blaatt. Alle rom er unike og umulige aa beskrive. *sukk*
Ellers har pensjonistene det fint paa tur.
I morgen drar vi paa en todagers tur til en canyon som ligger lik ved, for aa se paa condorer og bade i varme kilder. (Haaper virklig de kondorene har tenkt aa fly langt vekke fra meg...)
Satser paa aa komme oss til Copacabana i Bolivia (ved Lago Titicaca) paa soendag, men her er det pluteslig blitt demonstrasjoner og opptoeyer, det er helligdager, og stemningen mellom Peru og Bolivia er visst heller ikke helt som den skal saa deet blir spennende aa se.
Har det veldig fint her i Peru, men gleder meg til grensekryssingen er overstaatt, og til aa endelig vaere paa boliviansk jord!
Abonner på:
Innlegg (Atom)