Hoeydesyke og hjemlengsel

Tirsdag dro jeg og Wanda (eller Marte om du vil) ut til Isla del Sol (en oey paa Titicacasjoen). Det skulle vise seg aa vaere litt av en tur! Vi ble satt i land paa nordsida og fikk en veldig stressa guide som fortalte oss litt om noen ruiner, for saa aa skulle gaa helt til soersida for aa bli henta der. Aa gaa 4 timer i 4000meters hoeyde er ingen god foelelse! Hjertet slo saa fort og pulsen var saa hoey at jeg var sikker paa at jeg foer eller siden kom til aa kollapse. Det ble heldigvis litt lettere etterhvert , men oppoverbakkene var grusomme og de var det en del av. Det blir ikke bedre av at du ikke aner hvor langt du har igjen og at du vet at om du ikke er paa den andre siden til klokka er 3 saa reiser de i fra deg! Men, vi rakk det og vi klarte det=) Det foeles veldig bra, men tror det ble for mye aktivitet paa saa stor hoeyde og tror det er det som naa har gitt meg hoeydesyke.

Kom til La Paz onsdag ettermiddag og har blitt gradvis daarligere siden det. Egentlig litt rart siden vi har bodd hoeyere enn dette. Men foeler meg hvertfall litt bedre i dag og er feberfri. Saa vi satser paa at bussturen til Sucre gaar greit, selv om ingen av oss gleder oss saa veldig til det.
Haaper vi faar sett litt av La Paz paa vei tilbake, til naa kan jeg hvertfall konstantere at de har veldig daarlig smak naar det gjelder tapet. Det er omtrent det eneste jeg har sett av La Paz =)

I morgen tidlig er vi endelig fremme i Sucre og kjenne at jeg baade gleder og gruer meg til det.
Skal uansett bli bra aa komme litt ned fra hoeyden.

Kos og pos fra AnaBanane som foeler seg litt stakkarslig!